Første høyesterettsdom om hatefulle ytringer mot transpersoner

Fra og med 2021 har kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk vært vernet mot hatefulle ytringer i straffelovens § 185. Nå har vi fått vår første høyesterettsdom om dette, HR-2022-1843-A.

Høyesterett har nå slått fast at transpersoners vern mot hatefulle ytringer er like sterkt som for andre vernede grupper. Mer konkret har de slått fast at det å kalle en transkvinne for en pervers mannsgris er en straffbar ytring. Retten sier det er greit å uttrykke seg negativt om retten til å endre kjønnsuttrykk og juridisk kjønn på generell basis, men at det å komme med grovt nedvurderende karakteristikker i en slik sammenheng ikke er det.

Også andre, mindre grove utsagn ble av Høyesterett ansett som straffbare når de ble satt i sammenheng med den første kommentaren, som «Tror du virkelig at et eneste menneske tror du er et kvinnemenneske og ikke en gubbe med rare fantasier.» Høyesterett mener det «ikke trenger nå opp til terskelen for straffbarhet» å si at en transkvinne ikke kan anses som kvinne. Valget av formulering kan tyde på at Høyesterett anser det mulig, avhengig av omstendighetene for øvrig, at slike utsagn kan være straffbare. Retten trekker fram hån og latterligjøring av kjønnsidentitet som det sentrale vurderingskriteriet i denne saken.

Å bli stemplet som en som ikke er egnet til å ta seg av egne barn begrunnet i forhold rundt ens kjønnsidentitet, anser Høyesterett som en alvorlig anklage som gjelder menneskeverdet til en person. Høyesterett konkluderer med at denne ytringen er straffbar når den ses i sammenheng med de andre ytringene. Dette kan tyde på at en slik ytring alene ikke er nok til å anses som straffbar, samtidig som det å angripe menneskeverdet til en person er et sentralt kriterium for at noe skal anses som straffbar, hatefull ytring. Forhåpentligvis vil denne uklarheten bli ryddet opp i av domstolene framover.

Det er fortsatt mange uklarheter når det gjelder grensene for hatefulle ytringer mot transpersoner. Egalia er bekymret for den manglende kunnskapen om den internasjonale rettsutviklingen når det gjelder transpersoner, både hos forsvarer og leder av Advokatforeningen Jon Wessel-Aas og i dommen. Både etter praksis fra EU-retten, den europeiske menneskerettsdomstolen og FN-komitéene har kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk et vern på linje med for eksempel seksuell orientering. Heldigvis konkluderte Høyesterett riktig i denne saken også ved å hoppe over gjerdet på det aller laveste punktet.

%d bloggere liker dette: