Hopp til innholdet

Koranbrenning og ytringsfrihetens grenser

Er det en menneskerett å kunne sette fyr på koranen? Ja. Men ikke hvor som helst, eller når som helst.

Den Europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) har de senere årene presisert hva statene skal gjøre når hatefulle ytringer retter seg mot minoriteter i samfunnet. Statenes plikt til å forby ytringer som oppfordrer til vold og trusler mot minoriteter er godt kjent, men statene kan også forby hatefulle ytringer rettet mot grupper og ikke bare enkeltpersoner – på noen vilkår. Vi har i Norge allerede en dom om hatefulle ytringer mot samer generelt, hvor en mann ble dømt til betinget fengsel og bot for en Facebook-kommentar.

Menneskerettigheters vern står sterkt. Men det er svært få av de som gjelder uinnskrenket: De aller fleste kan begrenses av andres menneskerettigheter. Ingen har et absolutt vern for å kunne krenke andre. Når negative stereotypier av grupper er egnet til å påvirke gruppens identitet og gruppemedlemmers følelse av egenverdi og selvtillit i den grad at det kommer inn under Den europeiske menneskerettskonvensjonens artikkel 8 om retten til privatliv, sier EMD at ytringene kan forbys. Man må se på trekk hos gruppa som rammes, herunder sårbarhet og stigmatiseringshistorikk og posisjon i samfunnet. Man må også se på hvor egnet ytringene er til å forsterke negative stereotypier om gruppa, hvordan ytringen fremmes og hvor mye den kan spres. I tillegg bør man se på hvem det er som kommer med ytringen og i hvilken sammenheng. Ingen faktorer er viktigere enn andre, det er det totale bildet som avgjør. Eller den skjønnsmessige helhetsvurderingen som det heter på jussisk.

Når det gjelder koranbrenning, må man ta hensyn til at det er en handling som påvirker helt sentrale deler av mange muslimers identitet. Det er videre relevant å se på mengden hatefulle ytringer rettet mot muslimer, og muslimers posisjon i det norske samfunnet.

En ting som ofte får lite fokus når det gjelder avveining mellom ulike gruppers interesser, er om det finnes noen praktiske løsninger som ivaretar begge grupper litt bedre. Det er bra at politiet tidvis vurderer hvor ytringen fremsettes. For eksempel det å stå utenfor en moske midt i Ramadan for å brenne Koranen er ingen menneskerettighet. Paludan og andre kan fint gjøre det andre steder og fortsatt ha ytringsfriheten i behold.

All ære til Nasim Khaliq og andre som beholder roen når koranbrennerne forsøker å provosere og å krenke. Det er en glimrende måte å bekjempe de fordommene koranbrennerne ønsker å spre.

Men Oslo-politiet har ikke bare en mulighet men også en plikt til å ta en helhetsvurdering basert på dommene fra den Europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD), når politiadvokatene skal vurdere hva som skal tillates i ytringsfrihetens navn.

Mer om dommene fra EMD finner du her: https://ohrh.law.ox.ac.uk/minority-vilification-redress